Dette er en oppsummering av en dokumentar som brått måtte avsluttes på grunn av pandemien. Jeg vil gjerne fortelle dere hva jeg opplevde på reisen vår, slik at denne historien ikke forsvinner for godt.
Synopsis av dokumentaren; "Jeg møter Morten Nygård på hans travle restaurant i Oslo sentrum høsten 2019. Han forteller om en hverdag hvor mobilen ringer i ett sett og om hvordan det er å overse og ta vare på sine ansatte. Alt går i ett og det oppleves hektisk og krevende. Men han virker rolig og fattet, hvor finner han roen og overskuddet? Morten forteller at han bor ute i skogen og bruker naturen hver eneste dag for å finne overskuddet han bærer med seg gjennom hverdagen. Drømmen og hans ønske er å utforske hva som vil skje når han er i naturen over en lengre periode uten den vante bruken av mobil og Internett. Det er derfor jeg er her, for å dokumentere denne reisen. Spørsmålet og problemstillingen som skal dokumenteres er; hva skjer med når han som Vinter Pilegrim går fra Oslo til Trondheim på 30 døgn uten teknologi.
EN DOKUMENTAR SOM FORMES MED SEERNE
I et slikt omfattende prosjekt er det fort lett for utenforstående å ikke forstå alt av forarbeidet som måtte legges ned, for å gjennomføre Pilegrimsreisen.
Vi startet med å planlegge reisen hjemme hos Morten Nygård, som bor ute i skogen. For å reise fra Oslo til Trondheim uten teknologi, er det viktig å visualisere seg reisen før en faktisk starter.
Stig Kasper, som er Morten's høyrehånd, stod for alt som hadde med logistikk å gjøre. Uten han, hadde det ikke vært en reise.
Pilegrimsreisen fra Oslo til Trondheim, har aldri før blitt gjort om vinteren. Vi skulle ta denne reisen på ski, derfor var det viktig for oss å vite hvilken løyper som ble gjort klare. Vi møter en av løypeførerne underveis i reisen vår og intervjuer han. - Et utrolig fint glimt i øynene hans, når han forteller hvordan det er å elske jobben sin på den måten han gjør.
Tiden går og vi er snart klare for avreise, datoen er 06.03.2020
De følgene dagene vil få en brå ledningskurve for alle som var med i prosjektet.
KLAR FOR AVREISE
Vi starter reisen vår i Nittedal kirke, med et avsendelses-kor og Sokneprest
Kjell Asgeir Skartseterhagen. Vi tar farvel med våre nærmeste og takker de som har møtt opp. Nå er tanken at vi skal være borte i 30 dager, og møte de igjen i Trondheim. Reisen vår er i gang -
HVA SLAGS TYPE KAMERA UTSTYR BRUKER MARCUS TK FILM?
Hele dokumentaren måtte planlegges nøye. For meg var det viktig å bygge et kamera-oppsett som var lett og kunne tåle raske bevegelser uten å riste for mye. Derfor kjøpte jeg stabilisatoren DJI Ronin-SC. Med kameraet Sony a7s ii og en linsen laget av plast, kunne jeg holde ut en hel dag uten å bli sliten i armene. Å se hva en filmer ute i vinterlyset var også essensielt, Feelworld monitor gjorde susen! Batteri-tid var også en viktig faktor. Batteritiden ble halvert på grunn av kulden, derfor byttet mannskapet på hvem som skulle beholde batteriene inntil kroppen for å holde varmen.
Alt av regi, filming, klipping, lyd, gjort av Marcus Tveit Karkash.
EN KALD KAMERAMANN
Ferden går videre, og vi blir mer og mer kjent med terrenget vi befinner oss i. Til tross for at vi finner oss en rutine på reisen vår, så overasker naturen rundt hvert eneste hjørne.
UT FRA INTET, SKIMTER SOLEN FREM
Drone bilder tatt med Marvic Pro 2. - Naturen har en magisk effekt på oss, den får oss til å føle på nuet. Da vi hadde gått et stykke i tåke, kom vi frem til Jaktslottet.
EINAR VEGGE SYNGER FOR OSS
LILLEHAMMER
Ferden går videre, igjennom Lillehammer, må Morten Nygård bruke sykkel på grunn av temperaturen. Det er rett og slett for mildt til å bruke ski. Dette stopper han ikke for å gjennomføre reisen sin til Trondheim. I motbakken renner vannet metaforisk imot han.
MAT PÅ ÅPEN FLAMME
Grilling på kveldstid gjør det enklere for deltagerne å dele historier og følelser en har opplevd i løpet av dagen.
Både Morten Nygård og Stig Kasper er mat entusiaster. Noe som gjorde mastopplevelsen på bålet utrolig.
MOT SLUTTEN
Vi ankommer Pellestova Hotel Hafjell den 13. mars. Et hotell i full kaos, telefoner som ringte i resepsjonen uten stopp, hele hotellet skulle stenge ned. Vi fikk ly i garasjen, der snømåkere var parkert. Det skulle vise seg at vi skulle spise vårt siste måltid sammen der inne.
På kvelden, hadde vi et krisemøte om hva vi skulle gjøre. Uten å helt vite hva som foregikk i verden rundt oss, bestemte de fleste i gruppen å fortsette. Men dagen etterpå, fikk vi en samtale fra krisetelefonen vår. Turen vår var nå over. Alle DNT hytter skulle stenges, og grensene lukket.
Det var på tide å reise hjem.
En reise jeg aldri vil komme til å glemme og venner som varer til den dag i dag.
Se gjerne filmen jeg har klippet sammen under;
EN HALVFERDIG DOKUMENTAR AV MARCUS TVEIT KARKASH OM MORTEN NYGÅRD
fortsettelse følger....
Comments